Innkalling av valpen

Forskjellen på å være hundeeier og være lykkelig hundeeier er å ha en hund man kan kalle inn. Hvor mange ganger har du ikke sett - og hørt hundeeiere gå gjennom hele følelsesregisteret fra kjekk kommando - tryglende bønn - rasende drittsinne for å ende opp ydmyket ventende med en førerline i hånden, mens hunden leker sisten og aldri kommer nærmere enn 2 meter vel vitende om at det er den som har overtatt kommandoen. Det gjorde den i 3 måneders alderen da eieren tenkte at innkalling - det kan vi lære superhunden vår en annen gang..."en annen gang" er med EN gang du får valpen i huset.

 En valp på 8 - 10 uker er svært avhengig av sin eier, og med dette som utgangspunkt har du alle muligheter for å oppnå den kontakt som er en forutsetning for kommunikasjon og læring. Ikke vær redd for å slippe den lille, tvert i mot, la den gå mest mulig fri. Foreløpig vil valpen være redd for at du skal bli borte og derfor ganske sikkert holde seg i nærheten. La valpen forbli i den tro at det er den som skal passe på deg - og ikke omvendt. Når den har kommet litt unna deg, påkall dens oppmerksomhet og løp FRA den. I full fart vil den sette etter sin flokkleder. ROS masse og la den komme HELT inntil deg før du lar den gå fri igjen. Husk at det skal ALLTID være hyggelig å komme og valpen skal ALLTID komme helt inn til deg. Du skal kunne rose den, klappe den, for så å la den løpe løs igjen. Rop aldri på valpen når du ser den er opptatt med noe som er kjempespennende. Vent til du skjønner at kontakt kan oppnås og sjansen for at valpen kommer er stor.

 Ikke stå rett opp og ned mens du roper valpens navn fem hundre ganger, du oppnår ingenting annet enn en hund som gir blaffen i å komme, vel vitende om at dens eier like gjerne kunne ha tatt seg jobb som tåkelur. Hunden vil hele tiden kunne lokalisere hvor du er, uten selv å måtte gjøre en innsats. Rop ikke valpens navn mer enn to ganger. Hvis du da ikke får respons, må du finne på noe annet. Vær apekatt, klapp i hendene - finn på noe morsomt. Ikke vær redd for å dumme deg ut.

 Når du får respons, rop navnet mens du løper vekk og ros selvfølgelig når poden da kommer styrtende etter. Skulle du - til tross for apekattfakter - allikevel ikke oppnå kontakt, så gå rolig bort og påkall dens oppmerksomhet. Gjør ikke den feilen å KOBLE den, da har du avbrutt "treningen" uten å oppnå det ønskede resultat. Lokk den med vennlige ord, men skulle den da gjøre et forsøk på å bråsnu og stikke tilbake til dette som var så spennende, så BRØL "NEI" i et tonefall som ikke tåler motsigelser. Valpen vil sikkert bli temmelig forskrekket over dette plutselige utbruddet - og skjønne alvoret i situasjonen. Ros den med en gang den igjen skifter retning (mot deg).

 La valpen gå mest mulig løs, først på steder hvor du kan trene innkalling relativt uforstyrret - senere tar du den med på områder hvor andre hunder ferdes. Innkalling er viktig å kunne for enhver hund, og man må legge mye arbeid i denne treningen.