Hvordan får jeg min Münster til å apportere?
Undertiden kan tvangsapport være en nødvendig utveg. Du skal imidlertid overveie om din Münsters gemytt kan klare dette – for det kan være hardt for en unghund. Men tvangsapport har den fordel, at når først hunden har lært det, ja, så henter den alt hva den får ordre til, selv under de barskeste omstendighetene. Du kan i spesiallitteratur lese om, hvordan man gjennom tidene har benyttet sig av mange forskjellige metoder og redskaper.

Men kanskje bryr du deg slettes ikke om tanken om å lære din Münster tvangsapport.

Så her en simpel metode, som er knapt så drastisk, men i alminnelighet ganske effektiv:

Når unghunden (i kort bånd) får ferten av apportemnet (fugl, kanin, etc.), men nekter å apportere tar du simpelthen fatt om en av forpotene og bøyer den inn mot underbenet i leddet. Hunden åpner nå automatisk munnen, hvoretter du med den frie hånd kan plassere apporten mellom kjevene på den. Deretter løsner du grepet om poten. Hvis hunden kaster apporten, gjentar du øvelsen 3-4 ganger. Hunden vil ganske sikkert være mye mer 'åpen' neste gang. Ganske snart tar den selv apporten og holder den korrekt. Når den først har besluttet seg til det, så begynner du å gå sakte baklengs, gjør båndet kortere og kortere, samtidig med at du kommanderer "APPORT!". Når hunden er tett ved deg, skal du ikke være alt for ivrig til å ta apporten, men ROSE, ROSE og atter ROSE hunden og la den få lov til å spankulere litt omkring med apporten i munnen. Deretter kommanderer du "SITT!" og når hunden sitter som den tidligere har lært det, bøyer du deg forover og lar hånden gli forsiktig inn under underkjeven på hunden uten å berøre apporten. Samtidig med at hånden nå tar fatt om apporten og hunden føler at din hånd tar vekten av den, kommanderer du "LOS!" eller "SLIPP!". Hvis hunden ikke vil gi slipp på apporten, roser og klapper du den og gjentar kommandoen. Hvis den sta og egen holder fast likevel, løfter du med den ene hånden dens høyre ørelapp og puster den forsiktig inn i øregangen, og gir kommandoen – det pleier å gjøre utslaget!