Bernhard Wolberg (1867-1926) med 'Mirzel II Hervest' 40

 

Wolberg var utlært som snekker, men også passionert jeger. Ganske tidlig la han snekkeriet på hyllen til fordel for arbeidet som jaktoppsynsmann i de nærliggende jaktrevirer Hervest, Wulfen og Lippramsdorf. Han var en gemytlig mann, som gjerne underholdt med jakthistorier – ofte iblandet en god gang jegerlatin. Det var alltid fyr i den lange tobakspipen hans, og han dresserte sine 'Hervest'-hunder med den største omhu. Det beviste han da han førte dem til premiering på klubbens prøve 1913.

Hundene av Dorsten-stammen hadde et rolig temperament, var kraftig bygget, lange over ryggen, hadde krøllet pels og ofte en pannelokk mellom øynene. For det meste lå skulderhøyden over 50 centimeter. De jaget på fot uten halsing.

  

Wolberg paret de to søsknene ’Rino Hervest’ 36 og ’Mirzel I Hervest’ 37 med hverandre, og 5. april 1909 falt så et kull hvitbrune valper, 5 i alt. ’Rino’ vant senere jaktprøven i Tönnishäuschen 3 . oktober 1913.

 Av kullet hadde ’Mylord Hervest’ 38 langt den beste nesen. Löns førte en tid hunden, som raskt fant vilt, hadde en bombesikker stand, trakk på fot av løpende vilt og sekunderte.

’Mirzel II’ 40 var en særdeles vakker tispe med fullendt kroppsbygging. På jaktprøven viste hun ganske utmerkede takter. Hun var knapt så glad for vannarbeide og oppnådde 2. pris.

’Flora Hervest’ 41 stilte også på jaktprøven og oppnådde pene resultater.

 

Typiske Dorsten KlM (f. 1909)

Löns skriver om Dorsten-stammen:

”Ved utvalg av de beste brukshundene forbedret man jaktegenskapene i en slik grad at münsterländerne i midten av 1860-årene var så berømte i jegerkretser at hannhundene av det Brüningske oppdrett nådde den gang uhørte priser ved salg til det kongelige hollandske hoff.”